Det var meldt dårligere vær, men søndagen opprant med sommersol, hvis du spør oss som kjenner en nordnorsk sommer best. Vi bestemte oss for å gjennomføre søndagens planlagte utflukt til Torcello – en times båttur nordover i lagunen fra Venezia.
Det var i Torcello urbaniseringen av Venezialagunen begynte rundt år 450 e. Kr. Da hadde hunerkongen Attila og hans rytterhær herjet i Nord-Italia noen år og jaget befolkningen i byen Altinum/Altino ut i lagunen. Kanskje fant de noen øyer slik de fortsatt ligger der (bilde 1) og startet oppbyggingen av en by som i løpet av noen hundre år talte mellom 10 og 20 000 innbyggere. Deres primærnæring var utvinning av salt fra havet. I neste omgang førte det med seg handel og vandel, og en rik by vokste opp.. Men så over relativ kort tid døde byen ut. Malarianen begynte å herje, Kanalene grodde til, og befolkningen måtte på ny flytte på seg – denne gang til den mye mindre bosettingen Rivus Altus (den høyereliggende elvebredden) eller Rialto som den nå heter, altså det området som nå er sentrum i Venezia med Rialto-brua. Med mer folk trengte Rivus Altus mer bygningsmateriale og langsomt stein for stein ble husene og plassene i Torcello tatt ned å flyttet til Venezia hvor de kom godt med. Nå er Torcello bare ei lita bygd med et titalls innbyggere (bilde 2). Men denne skjebnen har samtidig bevart Venezias eldste kirke for ettertiden (Santa Maria Assunta fra år 639 e. Kr). Med sitt klokketårn rager den høyt over det flate lagunelandskapet (bilde 3).
Slik vi ser den i dag (bilde 4), har den sett ut siden 1100-tallet. Inni er den utsmykket med de vakreste bysantinske mosaikker så som ’Dommens dag’ på fondveggen (bilde 5-7) og Kristus og apostlene over alteret (bilde 8). Fra kolletårnet er det en fabelaktig utsikt over lagunen i alle himmelens retninger, også sørover mot Venezia (bilde 9).
Det var i Torcello urbaniseringen av Venezialagunen begynte rundt år 450 e. Kr. Da hadde hunerkongen Attila og hans rytterhær herjet i Nord-Italia noen år og jaget befolkningen i byen Altinum/Altino ut i lagunen. Kanskje fant de noen øyer slik de fortsatt ligger der (bilde 1) og startet oppbyggingen av en by som i løpet av noen hundre år talte mellom 10 og 20 000 innbyggere. Deres primærnæring var utvinning av salt fra havet. I neste omgang førte det med seg handel og vandel, og en rik by vokste opp.. Men så over relativ kort tid døde byen ut. Malarianen begynte å herje, Kanalene grodde til, og befolkningen måtte på ny flytte på seg – denne gang til den mye mindre bosettingen Rivus Altus (den høyereliggende elvebredden) eller Rialto som den nå heter, altså det området som nå er sentrum i Venezia med Rialto-brua. Med mer folk trengte Rivus Altus mer bygningsmateriale og langsomt stein for stein ble husene og plassene i Torcello tatt ned å flyttet til Venezia hvor de kom godt med. Nå er Torcello bare ei lita bygd med et titalls innbyggere (bilde 2). Men denne skjebnen har samtidig bevart Venezias eldste kirke for ettertiden (Santa Maria Assunta fra år 639 e. Kr). Med sitt klokketårn rager den høyt over det flate lagunelandskapet (bilde 3).
Slik vi ser den i dag (bilde 4), har den sett ut siden 1100-tallet. Inni er den utsmykket med de vakreste bysantinske mosaikker så som ’Dommens dag’ på fondveggen (bilde 5-7) og Kristus og apostlene over alteret (bilde 8). Fra kolletårnet er det en fabelaktig utsikt over lagunen i alle himmelens retninger, også sørover mot Venezia (bilde 9).
