Deler av den uken som har vi hatt gjester fra Bergen – Heges og Siris fetter Martin og kona Jorunn. Et riktig hyggelig besøk å ha på besøk. Slike anledninger gir oss mulighet til å oppdage nye sider av Venezia. Jorunn som er meget kunstinteressert tok oss med til Museo Fortuny (bilde 1). Den spanskfødte Mariano Fortuny (1871-1949), bosatte seg i rundt 1900 i Venezia i palasset som senere har fått hans navn og hvor nå museet etter ham er. Har var utdannet som maler, men var mye mer en oppfinner og ikke minst en klesdesigner som en for nesten hundre år siden utviklet med meget ’hemnmelige’ teknikker en type kleskreasjoner inspirert av oldtidens Hellas. Hans stoffer er kanskje mest kjent i dag.
Dessverre var stoffkolleksjonen ikke utstilt nå, men en utstilling som i seg selv var meget severdig ARTEMPO - Where Times Becomes Art som setter søkelys på forholdet mellom kunsten, tiden og den makt som liggeri det å stille noe ut til andres beskuelse – alt satt mellom vegger kledd i Fortunys stoffer (bilde 2).
Ikke så langt fra Palazzo Fortuny må man gå gjennom noen trange gater fra Campo Manin til man finner en bortgjemt arkitektonisk skatt – Bovolo-trappetårnet (bilde 3). Yte trappehus som dette var svært vanlige på venetianske palasser på 13-1400-tallet, men intet var som dette - bygd som et sneglehus (bovolo) i tegl med innsatt med hvit stein fra Istria-halvøya – og konstruert slik at palasset fikk fire loggiaer (søylegang – nærmest veranda) i tillegg. Om sommeren var disse rommene meget kjære oppholdssteder for venetianerne, særlig hvis de også vendt ut mot en liten hage som i dette tilfelle. Fra 1500-tallet begynte man i Venezia å trekke trappene inn i bygningskroppen.
Det virket som om Martin og Jorunn (bilde 4) hadde hatt noe fine dager i Venezia da vi på torsdag dro til Padova for å ’overlever’ dem til Siris gjestfrihet. Og for å understreke Brækhusslektstreffets betydning inntok vi lunsjen på restauranten Brek i Padova (bilde 5).
Dessverre var stoffkolleksjonen ikke utstilt nå, men en utstilling som i seg selv var meget severdig ARTEMPO - Where Times Becomes Art som setter søkelys på forholdet mellom kunsten, tiden og den makt som liggeri det å stille noe ut til andres beskuelse – alt satt mellom vegger kledd i Fortunys stoffer (bilde 2).
Ikke så langt fra Palazzo Fortuny må man gå gjennom noen trange gater fra Campo Manin til man finner en bortgjemt arkitektonisk skatt – Bovolo-trappetårnet (bilde 3). Yte trappehus som dette var svært vanlige på venetianske palasser på 13-1400-tallet, men intet var som dette - bygd som et sneglehus (bovolo) i tegl med innsatt med hvit stein fra Istria-halvøya – og konstruert slik at palasset fikk fire loggiaer (søylegang – nærmest veranda) i tillegg. Om sommeren var disse rommene meget kjære oppholdssteder for venetianerne, særlig hvis de også vendt ut mot en liten hage som i dette tilfelle. Fra 1500-tallet begynte man i Venezia å trekke trappene inn i bygningskroppen.
Det virket som om Martin og Jorunn (bilde 4) hadde hatt noe fine dager i Venezia da vi på torsdag dro til Padova for å ’overlever’ dem til Siris gjestfrihet. Og for å understreke Brækhusslektstreffets betydning inntok vi lunsjen på restauranten Brek i Padova (bilde 5).
