FREDAG 18.04.08: BERLUSCONI BLIR STATSMINISTER. ’HALVE’ ITALIA HOLDER PUSTEN

Etter at om lag 47 % av de italienske velgerne stemte på sentrum-høyre koalisjonen, holder i et hvert fall de om lag 40 % som stemte sentrum-venstre pusten i spenning. Berlusconi blir statsminister for tredje gang.

Vi skal ikke gi oss i kast med noen inngående analyse av hvorfor flertallet av italienere velger å ha en statsminister som er landets rikeste, eier fire landsdekkende TV-kanaler, aviser og tidsskrifter, har erklært seg selv som Italias Napoleon, Winston Churchill og Jesus Kristus, har vært stilt for retten 12 ganger anklaget for korrupsjon og bestikkelser, har to meget turbulente regjeringsperioder bak seg hvor journalister i den statlige radio- og TV-kanalen RAI fikk munnkurv etter å ha kritisert landets statsminister, hvor parlamentet innførte lover som ikke tjente til annet enn å skaffe ham immunitet mot rettsforfølgelse, hvis nærmeste medarbeider Marcello dell'Utri, er dømt for sine forbindelser med mafiaen ….. Jeg kunne fortsette …, men hva tjener det til. Berlusconi blir statsminister. 6. mai inntar han statsministerkontoret.

Det er all grunn til å tro at den nye italienske regjeringen vil føre en mer konservativ politikk enn tidligere Berlusconi-regjeringer. Og det er all grunn til å tro at den sitter trygt i sine fem år. Berlusconi har et solid flertall bak seg i både senatet (174 mot 141) og i deputertkammeret (344 mot 286), men hans motstandere håper at koalisjonen vil smuldre opp innenfra både fordi Berlusconis valgallianse Popolo della Libertà bestående av hans eget Forza Italia og de tidligere fascistene i Alleanza Nationale har en indre spenning, men også fordi høyrepopulistene i separatistpartiene Lega Nord og Movimento per Autonomia (Sicilia) gjorde ekstremt gode valg. Særlig gjaldt det Lega Nord som fikk flest stemmer i flere nord-italienske kommuner og kom inn parlamentet med fordoblet antall senatorer og parlamentsmedlemmer. Dette partiets visjon er løsrivelse av Nord-Italia – dempet i denne valgkampen til skattemessig selvstendighet (de skatter som betales i nord, skal beholdes i nord) ellers et partiets standpunkter til forveksling lik Frps – så da vet dere ….

Så hvorfor vant ikke sentrum-venstresiden som hadde hatt regjeringsmakten under ledelse av Romano Prodi i to år? På samme måte som da Berlusconi feide inn i italienske politikk i 1994 med sitt Forza Italia, prøvde sentrum-venstresiden å kopiere hans suksess med det nye Partito Democratico under ledelse av Walter Veltroni. Men Veltroni er ingen ny figur i italiensk politikk Han har vært ordfører i Roma og sjefsredaktør for kommunistavisen L’Unità og han var medlem av Prodis regjering. Trolig tenker mange Berlusconivelgere som han som vi traff på flyturen til Sicilia 5. april: Veltroni er en kultivert og skikkelig person, men hvem er som står bak ham? Han hadde nok kommunistfrykten sittende i ryggmargen og nok også særlig Massimo D'Alema i tankene. D’Alema er vel det nærmeste man i Italia kommer NKP’s mangeårige leder Reidar T. Larsen som jo tok med seg den fleste NKP-erne inn i Sosialistisk Valgforbund og senere SV tidlig på 70-tallet.

Men Veltoni bærer nok med seg stemplet av en Prodi-regjering som ikke kunne tilby italienerne noen politisk stabilitet og som ikke klarte å gjøre noe med søppelproblemet i Napoli. Det er mange og sammensatte grunner til venstresidens valgnederlag, og for de av dere som er interessert en nærmere analyse av det, viser vi til Dominic Standishs refleksjoner på bloggen Spiked og til analysen i The Economists nettutgave 17. april. Det som skaper mest ettertanke, er at venstresosialistene ikke er representert i parlamentet for første gang siden andre verdenskrig MENS de tidligere fascistene er på plass med full styrke. Gianfranco Fini lederen av Alleanza Nationale er blitt valgt til president i deputertkammeret. Selv Carl I. Hagen klarte ikke å bli valgt til Stortingspresident. På den andre siden kan mye tyde på at høyresiden har inntatt en mer forsonlig og institusjonell holdning denne gangen. De uttaler seg i et hvert fall slik.

Så holder vi pusten og håper at vi ikke ser så mange Berlusconiblødmer i tiden framover. Forresten var Berlusconi den samme gamle da han 16. april tok i mot Vladimir Putin på sitt landsted på Sardinia. Under pressekonferansen etter møtet ble Putin spurt av en kvinnelig russisk journalist om det var noe i ryktene om at han hadde latt seg skille fra sin kone i all hemmelighet. I TV-kameraenes lys klarte ikke Putin skjule sitt sinne over spørsmålet. Som vert prøvde Berlusconi på sin vanlige fleipende måte å glatte over misstemningen ….. med å alludere som om han skjøt på journalisten med mitraljøse. Sjekk selv denne videoen publisert på YouTube -