SØNDAG 13.04.08: HJEM FRA SICILIA-2

Vi må låne ordene til noen forfattere for å kunne bringe videre noe av det som man kan oppleve og se resultatet av når man reiser rundt på den utrolige øya Sicilia. Men straks de er brakt videre angrer vi for heller ikke de klarte å formidle alt. Likevel:

Giuseppe Tomasi di Lampedusas eneste roman heter Leoparden. Den handler om en siciliansk adelsslekt på tiden da Giuseppe Garibaldi startet sin kamp for et forent Italia og de voldsomme sosiale kontrastene som preget Sicilia på midten av 1800-tallet. Da den liberale funksjonæren hos Italias konge (Huset Savoie) kom til Sicilia og bokens hovedperson don Fabrizio for å be ham bli med i det nye italienske senatet, svarte fyrsten nei:
På Sicilia spiller det ingen rolle om en gjør noe dårlig eller godt, men den synden som vi sicilianere aldri kan tilgi, er simpelthen å ”gjøre noe”. Vi er gamle, Chevalley, svært gamle. I minst tjuefem århundrer har vi på våre skuldre båret vekten av storslåtte, heterogene kulturer, alle kommer utenfra, ingen av dem spirt fram hos oss selv, ingen av dem har vi kunnet kalle vår; (…) har vi vært koloni i to tusen fem hundre år. Jeg sier det ikke for å beklage meg, det er vår egen skyld. Men vi er utslitt og utmattet likevel. (…) Søvn, kjære Chevalley, søvn er det sicilianerne vil ha, og de hater alltid dem som vil vekke dem (…).

En annen av Sicilias berømte forfattere og kulturpersonligheter – Leonardo Sciascia – kanskje den forfatteren som aller best har klart å formidle hva mafiaen betyr på Sicilia, fant di Lampedusas beskrivelse nederlagsstemt og tilbakeskuende. Men man kan på sett og vis skjønne det, så her får du noen fakta som du kan tenke på. De er hentet fra den australske forfatteren Peter Robbs bok Midnatt på Sicilia som anbefales på det varmeste som reiselektyre under en tur til Napoli og Sør-Italia.

Den meget anerkjente amerikanske statsviteren Robert Putnam (professor på Harvard) mener at skillet mellom Nord- og Sør-Italia – eller mellom Sør-Italia og resten av Europa – oppsto alt for nesten tusen år siden. Det føydale kongedømmet normannerne (kanskje har vår norske forfar Gange-Rolv som har skylda) grunnla på Sicila, var svært sentralisert og eneveldig stat, akkurat som den bysantinske og arabiske staten (på Siclia) før den hadde vært. Administrativt, økonomisk og sosialt var regimet meget avansert. Grunnloven av 1230 inneholdt Europas første systematisering av forvaltningsrette på 700 år. Europas første statsdrevne universitet ble åpnet i Napoli i 1224. Det var et religiøst tolerant og flerkulturelt samfunn hundrevis av år før det begrepet kom på moten. Grekernes, arabernes, jødenes og italienernes folkekunst blomstret i fellesskap. Men rikdommen i sør kom fra dyrkingen av jorda, ikke fra handel, og regimets sentraliserte og effektive styresett forsterket samfunnshierarkiet – jordeieradelskapets maktkonsentrasjon. Mens handelsbyene i Nord-Italia utviklet seg til blomstrende republikker – stivnet Sør-Italia til. På slutten av 1600-tallet var Napoli under den spanske kongehuset (bourbonerne) dobbelt så stor som Roma og tre ganger så stor som Milano – men uten det levende byborgerskapet som gjorde utvikling mulig.

Da Garibaldi staret sin frigjøring av Italia på Sicilias sørvest spiss – falt bourbonerenes køngedømme som et korthus. Nye muligheter åpnet seg både for fattigfolk og for de kriminelle bestyrerne og arbeidsformennene (les mafiaen) som jordeieradelskapet i generasjoner hadde overlatt styringen og driften av jordeiendommene til mens de nøt selskapslivet i byer som Palermo og Napoli.

Det nye italienske kongedømmet som først ble etablert i Nord-Italia (Torino, Piedmonte) sørget for en effektiv forskyving av det økonomiske tyngdepunktet mot nord. Alt som skapte økonomisk utvikling i Napoli ble flyttet nordover. Næringsinteressene i Genova, Milano og Torino fikk skattelettelser (FIAT grunnlagt i 1899 har sitt hovedkontor i Torino). Samtidig raste prisene på olje, vin og ull som var de viktigste produktene i Sør-Italia alt mens denne delen av Italia betalte mer i skatt og fikk mindre igjen i form av bruk av statlige midler enn Nord-Italia. Sør-Italias sparepenger ble sugd nordover.

Ikke rart at det var folk fra Sør-Italia som fylte utvandrerskipene til den nye verden. Nesten 1,75 millioner utvandret fra Sør-Italia til USA fra 1901-1910. Bare 300 000 utvandret fra Nord-Italia. Som somalierne gjør det nå – sendte italienerne i USA penger hjem, men da USA stengte grensene for innvanding og Italias fascister hermetiserte landet, falt Sør-Italia ned i bunnløs fattigdom. Ikke rart at den amerikanske mafiaen (sjekk Gudfaren) var stålende fornøyd da den amerikanske hæren frigjorde Sicilia i 1943. Med seg hadde de den italiensk-amerikanske gangsteren Lucky Luciano og mange andre italiensk-amerikanske soldater (sjekk igjen Gudfaren – hans sønn Michael var med i invasjonstyrken) som kunne fungere som mellommenn og ’tolker’, men som ’på fritida’ hadde helt andre oppgaver – gjett hva. (Mussolinis fascister hadde tvunget den sicilianske mafiaen under gjorden noe som gjorde at de ved frigjøringen kunne stå fram som antifascister – slå den.)

Vel, fattigdommen forsvant ikke med amerikansk frigjøring og gjenoppliving av mafiaen. Da andre verdenskrig var slutt, ble utvandringen gjenopptatt selv om noen vendte hjem. Fra 1946 til 1957 utvandret godt over én million flere enn det vendte hjem. Argentina og Australia var nå noen av målene. Men mange dro dessuten til Nord-Italia, Frankrike, Belgia og Tyskland, ja helt til Sverige. Den italienske filmen ’Brød og sjokolade’ fra 1973 regnes som en klassiker i sin beskrivelse av innvandring og integrering av italienere i Nord-Europa. Fra 1951 til 1971 mistet Sør-Italia mer enn fire millioner mennesker av en total befolkning på drøye 18 millioner, selv når de som vendte hjem er trukket fra. Ikke rart at han vi traff i Castellammare del Golfo kunne fortelle oss om hvordan byen blomstret opp om sommeren når alle slektningene kom hjem på ferie fra nord. Ikke rart at noen vil sove. Og på tross av at mange er i ferd med å våkne opp, gjorde høyresiden et brakvalg på Sicilia og i Sør-Italia 13.-14. april 2008.