(bilde 1) Også for oss som holder til hos Adriaterhavets dronning (bilde 2 og 3) går dagene så fort nå før jul at vi ikke helt vet hvordan vi skal få tid til alt. Dagene blir kortere også her, og temperaturen går ned til 2-3 plussgrader om nettene, men om dagene skinner og varmer sola. Førjulsprosjektet har vært å rekke over de mange gratisjulekonsertene som arrangeres i de mange fine gamle kirkene i byen her.Ja, gratis er de, men så er det så som så med den musikalske kvaliteten. Det er imidlertid ikke noe feil med entusiasmen. Den første vi oppsøkte, ble arrangert i kirka vegg i vegg med vår leilighet på Santi Apostoli (bilde 4). Tante-effekten hadde virket for kirka var ganske full. Menigheten var samlet om denne begivenheten. Det ble bedt om gaver for å finansiere ungdommens reise til verdenssamlingen for katolsk ungdom som i 2008 holdes i Sidney, Australia. Programmet var klassisk juletradisjonelt og fremført av gode musikere, men de lokale sangstjernene nådde dessverre ikke helt opp.
Fortsatt på jakt etter julekonserten med stor K lot vi oss invitere til San Cassiano-kirka av universitetets kor og orkester assistert av et samarbeidende kor. Også her ble vi minnet om hvor godt vant vi er med universitets- og høgskole koret mimas i Tromsø. Denne gangen var imidlertid heller ikke orkesteret modent for det kompliserte programmet det hadde lagt opp til.
I går kveld tok vi løs igjen fristet av en invitasjon stukket inn under utgangsdøra vår. Debutkonsert til et nytt kor, lød det. Av gårde bar det til Santa Maria Formosa-kirka. Også her viste det seg at tante-effekten hadde slått ut i full blomst. Og det var ikke rart all den stund at det var menighetens nyetablerte ’tensingkor’ som konserterte godt assistert av et lokalt orkester hvor det fleste instrumentene var gitarer. Med en entusiasme større enn sangkompetansen fikk vi formidlet samtidsjulesanger av italiensk, fransk og latinamerikansk merke.
Vi gir oss ikke: I kveld bærer det av gårde igjen til Scuola Grande di San Giovanni Evangelista (bilde 5). Denne gangen tror vi at vi kommer til å oppleve noe annerledes. Konserten er nemlig en konsert til minne om at det i år er 250 år siden den italienske komponisten Domenico Scarlatti døde.
Uansett, vi trøster oss med at om ikke noe annet, så bringer konsertene oss inn i disse vakre kirkene for en stund. La Fenice arrangerer forresten julekonsert i Markuskirken, og da er nok kvaliteten garantert. Vi skulle mer enn gjerne gått dit, men den er forbeholdt inviterte og abonnementskunder. Vi er visst ikke helt ordentlige Venezianere ennå.
Det er lenge siden vi skrev til dere – tre uker for å være eksakt. Siden den gang har julegatene blitt tent slik som den rett utenfor vår leilighet (se video 1) (bilde 7). Ja til og med kanalene er julepyntet (bilde 8).
Her i Italia, som i mange andre katolske land, er ikke den viktigste dagen julaften, men 1. juledag (25.12.). Vi skal imidlertid feire julaften sammen med Heges søster Siri og hennes barn og barnebarn. En skikkelig familiejuleaften, altså. 1. juledag drar så barn og barnebarn til sin far/morfar for å feire Italiensk jul, mens vi andre sikkert finner på noe hyggelig. Heges sønn Kyrre, som bor i Beijing, Kina på tredje året, kommer ikke hit til jul. I Kina er det vanlige hverdager i juletida. Der tar de feiringen igjen under det kinesiske nyttåret i februar. Da venter vi besøk av Kyrre.
Tusen takk for det som var i 2007. Vi ønsker dere alle alt vel i det nye året og nye blogginnlegg kommer. Det lover vi.
