Ja, for røyken du forhåpentligvis ser på bildet, er ikke skriveren som brenner, men vanndamp av papiret som tørker mens det går gjennom skriveren!!! For Venezia ikke bare ligger i vann, men det er vann i lufta, så vi nesten tror det skal begynne å regne inne. Ofte er lufta så fuktig at klesvasken i alle fall ikke er tørr før neste klesvask er klart til opphenging.
Men egentlig er dette bare en avledende innledning for å fortelle at denne byen er full av konserter i kirker og forsamlingslokaler – samt byens to musikkteatre La Fenice og Teatro Malibran som drives av samme organisasjon.
Mye av det som leveres er sånn midt på treet, beregnet på kulturhungrige turister. Det som i så måte slår best an, er selvsagt italiensk barokkmusikk av Venezias store musikkhelt Antonio Vivaldi, må vite – og da spilles selvsagt særlig de Fire Årstidene. Vi har rukket å få med oss to slike konserter. Den første av I Musici Veneziani i Scuola Grande di San Teodoro. Orkesteret som gir sine konserter i tidstypiske kostymer, var en skuffelse – solisten var teknisk meget bra, mens resten var under pari og kostymene var preget av å være brukt mange ganger. Orkesteret gir også operakonserter i tilsvarende utstyr, men det frister oss ikke. Fullt var det likevel. Salen var imidlertid akustisk sett ikke så verst.
Mens Kjell Magne var i Tromsø, var Hege og hennes venninne Sissel fra Lillehammer, i Chiesa (kirke) di S. Maria della Fava på en konsert som ble reddet av en praktfull sopran. Å ha konserter i disse steinkirkene med høye hvelv er en utfordring – se nedenfor.
Den andre utgaven av de Fire Årstidene var konsert med Interpreti Veneziani. Vi gikk dit med atskillig større forventinger fordi Hege har en plate med dem. Orkesteret svarte til forventningene – sjekk websiden deres, men lokalet/ – Chiesa San Vidal – var akustisk sett uegnet som konsertlokale. Musikken forsvant opp i det høye kirkehvelvet, og vi måtte anstrenge oss for å høre selv om vi satt 30 meter fra orkesteret. At de vil seg selv så dårlig!
Men så – i går kveld – fikk vi valuta for pengene og vel så det. Vi var på Teatro Malibran for å oppleve Vivaldis opera ’Hercules på Termodonte’ og til og med med ’Tromsømannen’ Carlo Allemano i tittelrollen som Hercules. Orkesteret - Baroque orchestra Europa Galante – som spiller på tidsriktige instrumenter, var eminent under sin leder Fabio Biondi, og sangsolistrollene var så jevnt godt besatt at det var en fryd. Hver og en av dem – Carlo inkludert – gjorde ’una bella figura’.
