Etter som påskedagene gikk og skyene lettet både fra sinnet (Kjell Magnes da) og fra Venezia (et elendig påskevær) (bilde 1) bestemte vi oss for å bruke andre deler av kroppen enn hjerne og pekefingrene på tastaturet. Vi tok en sykkeltur langs lagunekanten fra Lido til Pellestrina (bilde 2) Turen er om lag 4 mil t/r og man kan leie sykler på Lido. På vegen sørover passer man gjennom tettstedene Malamocco og Alberoni. Malamocco var i mange hundre år den eneste bosettingen her ute på sandbankene og faktisk var det første setet for Dogen (Venezias første hovedstad, altså). Helt på enden av øya Lido stopper veien ved La Bocca di Malamocco (bilde 3) som er en av de tre languneåpningene og den hvor hovedmengden av den industrirelaterte båttrafikken går inn og ut – i all hovedsak til det enorme industriområdet i Marghera.
Etter fergeoverfarten på om lag 10 min. fortsetter veien sørover mot Ca’Roman. Bilveien følger diket. Klatrer man over det (og det har trapper og åpninger hver 300 meter) kommer man til rimelig innbydende strender (bilde 4). Helt i sør stopper veien ved det lange diket som bygd over til Ca’Roman (et lite naturreservat). Det kan man gå langs (bilde 5) – det anbefales.
Etter et besøk der vendte vi blikket nordover igjen mot Pellestrina (bildet 6). Da ble oppmerksomheten mest fokusert mot lagunen og aktiviteten der – båttrafikk (bilde 7, 8 og 9) og de mange for oss merkelige kontruksjonene som står på peler i lagunen (bilde 10 og 11) – redskapsboder og lignende fiskeri-innretninger. Sykkelturen gikk nå langs innsiden av lagunen – dvs. gjennom Pellestrinas fire tettsteder – Pellestrina selv, Porto Secco, San Pietro in Volta, og San Antonio. Vi spiste en aldeles fortreffende pranzo (lunsj) på Da Celeste før vi fortsatte videre mot Lido vel vitende om at dagliglivet går sin gang (bilde 12) uten vår innblanding, og at det er mer i Venezia (bilde 13) enn Markuskirkens tårn (bilde 14).
Etter fergeoverfarten på om lag 10 min. fortsetter veien sørover mot Ca’Roman. Bilveien følger diket. Klatrer man over det (og det har trapper og åpninger hver 300 meter) kommer man til rimelig innbydende strender (bilde 4). Helt i sør stopper veien ved det lange diket som bygd over til Ca’Roman (et lite naturreservat). Det kan man gå langs (bilde 5) – det anbefales.
Etter et besøk der vendte vi blikket nordover igjen mot Pellestrina (bildet 6). Da ble oppmerksomheten mest fokusert mot lagunen og aktiviteten der – båttrafikk (bilde 7, 8 og 9) og de mange for oss merkelige kontruksjonene som står på peler i lagunen (bilde 10 og 11) – redskapsboder og lignende fiskeri-innretninger. Sykkelturen gikk nå langs innsiden av lagunen – dvs. gjennom Pellestrinas fire tettsteder – Pellestrina selv, Porto Secco, San Pietro in Volta, og San Antonio. Vi spiste en aldeles fortreffende pranzo (lunsj) på Da Celeste før vi fortsatte videre mot Lido vel vitende om at dagliglivet går sin gang (bilde 12) uten vår innblanding, og at det er mer i Venezia (bilde 13) enn Markuskirkens tårn (bilde 14).
