Vi kom sammen tilbake til Italia tirsdag 04.09 og dro til Siris (Heges søster) i Campodarsego hvor vi sov over til onsdag. Vi bestemte oss for kun å ta med oss det aller mest nødvendige i forbindelse med innflyttingen neste dag. Resten lastet vi inn i bilen som Siri så skulle komme med på fredag 07.09. Det koster om lag 150 Euro pr. mnd å leie parkeringsplass i Venezia så et tilbud fra Siri om å la bilen stå hos henne (30-40 min. m/bil fra V) den første tiden, grep vi begjærlig.
Slik kunne vi ankomme med buss til Venezia – til Piazzale Roma. Hit og ikke lenger kommer rullende framkomstmidler. Herfra tok vi vaporetto (båtbuss) nr. 1 til ’vår’ holdeplass Ca’ d’Oro – Det gyldne hus (1428-1430). Selv uten fortidens dekorasjoner – de arkitektoniske delene var forgylt eller malt i rødt og blått – er Ca’ d’Oro Venezias vakreste eksempel på den fantasifulle, sengotiske stilen som ennå holdt stand her etter at den tidlige renessansen med sine strengere former for lengst hadde gjort sitt inntog i Firenze.
Fra Ca’ d’Oro-holdeplassen til vår leilighet er det litt over 200 m å gå. Vi bor vegg i vegg med kirka SS. Apostoli (De 12 apostlers kirke) grunnlagt før år 1000 e. Kr (Ombygget etter en brann i 1105 og etter en ny ombygging i 1549 fikk den sin nåværende form som utgjør et stort skip (39x20x15m)). Kirken er ikke blant de berømte kirkene i Venezia. Det betyr at selv om turiststrømmen på Strada Nuova fra jernbanestasjonen til Ponte Rialto og Piazza San Marco går over Campo SS. Apostoli (SS. Apostoli-plassen) bare 75 m fra stuevinduet vårt, så merker vi lite til den her i begynnelsen av vår gate (Salizada del Pistor).
Vi bor i (norsk) andre etasje stue mot plassen og gata og med resten av leiligheten inn mot bakgården. Ingen ting forstyrrer vår nattesøvn – selv ikke kirkeklokkene som antakelig slår hver time hele natta.
Slik kunne vi ankomme med buss til Venezia – til Piazzale Roma. Hit og ikke lenger kommer rullende framkomstmidler. Herfra tok vi vaporetto (båtbuss) nr. 1 til ’vår’ holdeplass Ca’ d’Oro – Det gyldne hus (1428-1430). Selv uten fortidens dekorasjoner – de arkitektoniske delene var forgylt eller malt i rødt og blått – er Ca’ d’Oro Venezias vakreste eksempel på den fantasifulle, sengotiske stilen som ennå holdt stand her etter at den tidlige renessansen med sine strengere former for lengst hadde gjort sitt inntog i Firenze.
Fra Ca’ d’Oro-holdeplassen til vår leilighet er det litt over 200 m å gå. Vi bor vegg i vegg med kirka SS. Apostoli (De 12 apostlers kirke) grunnlagt før år 1000 e. Kr (Ombygget etter en brann i 1105 og etter en ny ombygging i 1549 fikk den sin nåværende form som utgjør et stort skip (39x20x15m)). Kirken er ikke blant de berømte kirkene i Venezia. Det betyr at selv om turiststrømmen på Strada Nuova fra jernbanestasjonen til Ponte Rialto og Piazza San Marco går over Campo SS. Apostoli (SS. Apostoli-plassen) bare 75 m fra stuevinduet vårt, så merker vi lite til den her i begynnelsen av vår gate (Salizada del Pistor).
Vi bor i (norsk) andre etasje stue mot plassen og gata og med resten av leiligheten inn mot bakgården. Ingen ting forstyrrer vår nattesøvn – selv ikke kirkeklokkene som antakelig slår hver time hele natta.
